VERSIFICATOR - et samarbeid mellom menneske og maskin
Datagenerert musikk møter renessanse-madrigaler i en konsert med vokalensemblet Tabula Rasa.
Komponist Juan Vassallo har de siste årene utviklet en gruppe dataprogrammer i prosjektet “Versificator”. Dataprogrammene er med på å skape komposisjoner i form av partitur musikere kan lese og fremføre.
Verket "Versificator" (Juan Sebastian Vasallo) fremføres sammen med engelske madrigaler fra renessansen. Renessansestilen har sin definerte mekanikk. Stilen er basert på regler som setter begrensninger for hvilke melodiske bevegelser som er mulige. Også i madrigalene følger musikken teksten nært, men der versificator-programmet følger formen i språket bruker madrigalkomponistene meningsinnholdet til å generere musikk. Konserten Versificator er en undersøkelse av forholdet mellom musikk og språk, og mellom menneske og maskin. Hvordan kan vi sameksistere? Utfylle hverandre? Hvem bestemmer egentlig over hvem?
Billetter finner du HER
Om verket "Versificator" (Juan Sebastian Vasallo):
I dette verket blir George Orwells «versificator» - en obskur, fiktiv enhet som genererer sanger automatisk (omtalt i romanen "1984") – metaforisk omgjort fra å være en fremmedgjørende og kunstnerisk prekær maskin, til et system som kan gjøre det lettere for en komponist å utforske nye forhold mellom musikalske strukturer og lydmaterialitet.
"Versificator" genererer først en tekst. Teksten høres engelsk ut, men er uforståelig. Lydene tilhører språket, men settes sammen på en måte som ikke former eksisterende ord. Andre deler av programmet tar utgangspunkt i teksten og oversetter den språklige informasjonen til musikalske elementer som tonehøyde og rytme, basert på visse regler. Slik er verket en undersøkelse av de strukturelle sammenhengene mellom musikk og språk. Vasallo ser på dataprogrammene som samarbeidspartnere i komposisjonsprosessen. Stykket er ikke bare komponert ved hjelp av datamaskinen, men sammen med den. Algoritmene har tatt flere valg som har betydning for det musikalske resultatet, selv om komponisten har satt sammen det endelige verket. Er det en vesentlig forskjell mellom den kreative prosessen til disse dataprogrammet og mennesket som samarbeider med dem? Er det noen grunn til å si at maskinen ikke kan være kreativ?
Gjennom filosofiske perspektiver på trans- og posthumanisme og kybernetikk, kan datamaskinens rolle som verktøy for musikalsk komposisjon anses å ha potensiale til å utvide komponistens kreative prosess. Under dette premisset blir dataassistert komposisjon en prosess som skjer gjennom sammenstillingen mellom menneskelige aktører og teknologiske artefakter, og denne assosiasjonen kan potensielt resultere i nye, interessante og verdifulle kunstneriske verk.
PROGRAM:
Fyer Fyer - Thomas Morley (1557-1603)
Versificator (render 3) sats I og II - Juan Vassallo (1984-)
The Alphabet (improvisasjon)
Dainty fine bird - Orlando Gibbons (1583-1625)
Come woeful Orpheus - William Byrd (1540-1623)
The Alphabet (improvisasjon)
Too much I once lamented - Thomas Tomkins (1572-1656)
The Alphabet (improvisasjon)
Sweet Day - Owain Park (1993-)
JUAN SEBASTIAN VASALLO
Juan er komponist og pianist, opprinnelig fra Argentina og for tiden bosatt i Bergen, hvor han er PhD-kandidat i kunstnerisk forskning ved KMD - UiB. Han har gjort mange prosjekter som pianist innen jazz og argentinsk tango, men de siste årene har hans kunstneriske praksis gått mer i retning av eksperimentell komponering. Fra denne verdenen er han interessert i interaksjon mellom digital syntese og real-time prosessering av lyd. Kjernen i hans kreative arbeid er lyd som sonisk materiale, komposisjonelle operasjoner, analyseverktøy osv, og hans måte å lage musikk på tar til orde for åpenhet overfor forskjellige teknikker, språk og stiler. Juan tar som oftest sikte på å integrere forskjellige kunstneriske uttrykk, som visuell kunst, dans eller poesi i stykkene sine. I sin forskning inkluderer han overlapping mellom algoritmiske verktøy og komponering og notasjon, algoritmisk poesi og generative visuelle elementer.
TABULA RASA
Vokalensemblet ble i 2017 startet av Tord Kalvenes, og siden mai 2019 har Arild Rohde vært musikalsk leder. Ensemblet har som mål å fremme tidligmusikk og ny klassisk vokalmusikk, med fokus på norske komponister.
Vokalensemblet skiller seg ut gjennom å jobbe med improvisasjon og teatrale virkemidler for å skape konseptuelle konserter og forestillinger. TABULA RASA ønsker å nå frem med ny musikk til mennesker som ikke kjenner formen så godt fra før. Musikalsk søker de balanse mellom musikk som er gjenkjennelig og tilgjengelig for publikum, og musikk som er utfordrende og overraskende. De ønsker å bruke det emosjonelle og direkte kommunikative i menneskestemmen til å nå fram til publikum.
Tabula Rasa består av sangerne:
Rikke Lina Sorrell Matthiesen
Sigrun Jørdre
Zsuzsa Zseni (ikke med på denne konserten)
Tord Kalvenes
Arild Rohde
Jakub Niedziela